Som de fleste vet er påsketid ferietid for oss. De tre siste årene har vi pleid å kjøre ned til Algarvekysten i Portugal. Denne gangen hadde Merethe, som bor i Spania, gjort oss oppmerksom på at det var en internasjonal utstilling i Ciudad Real, litt syd for Madrid, på samme tid. Vi tenkte at vi kunne jo stille ut der på veien ned, for morro skyld. Siden det norske championatet er “i lomma” er det tid for å samle på CACIB, så klart.

Gleden var dermed virkelig stor, da vi på lørdag, den 29.03 entret ringen i Spania og endte opp med BIR, spansk CERT og CACIB for den italienske dommeren Gioacchino Murante. Hva mer kan man ønske seg i begynnelsen av ferien?

På veien tilbake skal vi prøve lykken i Laholm på en lc-prøve. Sees der?

Lørdagen, 21. mars 2009 kommer vi neppe til å glemme.
Det var dagen vi hadde hadde ventet på! Whisky ble norsk utstillingschampion på en internasjonal Norsk Kennels Klubb utstilling i Bergen.
Det var ekstra hyggelig at det også var en norsk myndedommer Knut Blütecher som delte ut det siste certet. Whisky ble også 2. beste hanne med Res-CACIB. Tusen takk Knut.

Vi vil også takke de seks andre dommere som har funnet Whisky verdig champion-tittelen og delte certifikatet til ham:
Peter Rehanek fra Tjekkia, Lynne Brand fra Sør Afrika, Frank Christiansen fra Norge, som forøvrig delte ut certet på en Myndeklubbs utstilling, Anatoli Zhuk fra Hviterussland, Zeferino Siva fra Portugal og Rony Dodijns fra Holland.

Whisky har det siste året gjort det virkelig bra i utstillingsringen. Han ble 5. beste hanne i Norge i 2008. Av årets høydepunkter må vi nok nevne BIS bevegelser på Salukispesialen i Tånga Hed, med Nicola Quadling fra England som dommer (over 90 deltagende) og en finale plass bland de 7 siste hannhunder på den finske Mydeklubbens utstilling under Saluki World Congress. Det var selveste Brian Duggan fra USA som har plukket ham ut bland de 93 deltagende i ringen.

Vi er virkelig førnøyde med tittelen og lover å ikke “ta” flere cert fra andre…. ihvertfall i Norge.

Snøcoursing var det noe vi lenge hadde lyst til å oppleve. Og selv om vi lever i et snørikt land, så er lc-sporten allikevel ikke hverdagskost. For å arrangere lc-prøver trenger man erfaring, og våre finske venner har drevet med dette i noen år, tenkte vi!

Forventningene var virkelig høye, når vi dro over sjø og land, ikke bare for opplevelsens skyld.  Whisky er i toppform, etter masse løping i løssnø gjennom vinteren, og vi trodde han kunne gjøre det bra.

Vi ankom Mustiala tidlig om morgenen dagen før prøven, i strålende sol, litt under null på gradestokken, og gledet oss virkelig til morgendagens prøve.

Det var påmeldt 7 hannhunder og 13 tisper, og vi fikk vite at kjønnene blir skilt fra hverandre. Prøvedagen møtte oss med et par kuldegrader, men vi var jo godt utstyrt med klær, så det var bare “peanuts”. Veterinærkontrollen gikk fort og hundene ble loddet i par. Banen virket veldig kort og ikke særlig utfordrende, men så var det 17 cm med løs, kornete snø som var dekket med et tynt skarelag, så det var nok passe vanskelig allikevel.
Startene gikk, så var det Whisky sin tur. Etter en språk misforståelse, tror vi, ble han sluppet en god tid etter løpepartneren sin, og måtte kjempe seg gjennom løssnøen for å få komme først til mål. Så godt som han er fillefokusert, måtte han virkelig jobbe! Og det klarte han! Kom først til målet, drepte “haren” full av iver, og endte på en sjette plass etter et bra løp. Det var et jevnt lag med hanner (i motsetning til tispene, hvor det var stor spredning i formen), så toppplassering var ikke utenfor rekkevidde.

Stor ble overraskelsen, når vi fikk vite at det bare er fire av hannhundene som kom til 2. løpet (finale).

Så, vi var helt ferdig for dagen. Fikk utlevert lc-lisens med påskrevet plassering, og det var det. Det spilte ingen rolle at i reglementet står sort på hvitt at hunden må ha oppnådd minst 150 poeng for å få starte i andre omgang (Whisky hadde 231 poeng). Den eneste forklaringen vi fikk var, at siden det er en vinterprøve, så blir det fort mørkt, og man må derfor begrense antall hunder i andre løpet.
Det kunne vi for så vidt skjønne, men det var jo ikke tilfelle denne dagen!
Vi satt jo med katalogen i hånd og programmet for dagen.
Og merket oss følgende: 1.løp ble ferdig en time før planen.
Lunsjpausen som allerede i starten virket lang, ble forlenget til 1,5 time,
og 2. omgang begynte en halv time før oppsatt tid.

Og den ene  overraskelsen ble erstattet med det neste.
Finaleløpene for alle raser ble ferdig på 45 minutter og premieutdellingen kunne starte kl. 15.30. Halv time etter ble alt ferdig.
I programmet ble det annonsert en premieutdelling kl. 16.50!!!!

På denne tiden av året begynner det å bli mørkt ved 6 tiden, det var hverken særlig kaldt (rundt 0 på gradestokken hele dagen), det har ikke snødd eller regnet, ingen sterk vind eller tåke.

Så vi skjønte ingenting av opplegget og vendte hjem med en stor skuffelse over våre finske arrangører (Finske Borzoiklubb). Det er tvilsomt om vi kommer til å delta i noen flere nasjonale prøver i Finland, hvor reglene er så uforutstigbare at det er opp til den lokale arrangøren (eller heller sekretariatets leder) å bestemme hva som gjelder denne dagen. Det hører med til historien at denne lederen fikk med sin borzoi inn i andre løpet, hvor det i andre raser var helt umulig å få til.